En beskrivelse av hva stipendet er tenkt brukt til.
Reiser du rundt i Nord Varanger i dag ser du at en stor del av bygningsmassen er bevart fra før krigen, noe som er unikt i Finnmarkssammenheng. Vi kan gjennom disse kulturminnene få overført kunnskap om tidligere levd liv og samfunnsutvikling. Øst Finnmark var på 1800 - tallet preget av stor etnisk variasjon, både samer, russere, kvener/finner og nordmenn levde sammen i nord. Flerbrukshusene som stammer fra denne perioden er en stor del av bygningsmassen i dag. Argumenter for flerbrukshus, altså hvor våningshuset og fjøset var knyttet sammen på ulike måter, er:
· Hardt klima, man ville ikke måtte gå ut for å fore dyra
· Mangel på tømmer. Varangerområdet er delvis i arktisk klimasone og har ingen skog. En felles vegg er lik en vegg spart.
Derfor ønsker vi spesielt å studere denne typen hus i en flerkulturell sammenheng.
 |
| Foto: Monica Milch Gebhardt |
 |
| Foto: Monica Milch Gebhardt |
Håvard Dahl Bratrein, professor ved Universitetet i Tromsø beskriver i sin artikkel ”Varangerhuset – en foreløpig presentasjon av en nordnorsk hustype med konsentrerte husfunksjoner” (Bratrein,1980) flerbrukshuset i Varanger.
Bratrein beskriver 4 hustyper som ”Varangerhus” og støtter seg hovedsakelig på materiale fra Tromsø museums dokumentasjon i 1973/74 og senere registrering av faste kulturminner (Niemi 1979). Varangerhusets opprinnelse blir diskutert og både den samiske ”Langhusgammen”, den norske ”Normannsgammen” og sist men ikke minst det karelsk - russiske felleshus blir pekt på som mulig opphav.
Karelen (finsk: Karjala) er et geografisk område som strekker seg fra de mest østlige og sørøstlige delene av Finland og østover gjennom republikken Karelia, mot det kontinentale Russland. I nord grenser Karelen mot Kvitsjøen og i sør mot Finskebukten.
Av disse 3 opphavsmulighetene er det karelsk -russiske
felleshus det minst dokumenterte. Det argumenteres også for at det er det mest
aktuelle pga de eldste husenes datering. Vi finner ”Varangerhus” type II ved
Kolakysten og Petsamo/Petsjenga (K.Pohjakallio, 1929) og migrasjonsstrømmen dit
rundt 1869-1876 kom fra det som i dag er russiske Karelen. I finske Nord
Karelen kan vi notere oss at samtlige 4 ”Varangehus” og flere typer er
registrert (Orfinskij 1972, Ullberg/Tavastjerna/Kekkonen 1929, Vuorela 1975).
Jeg
ønsker derfor å gjøre en studiereise til russisk Karelen for å dokumentere
felleshusene der. Ved å gjøre en systematisk undersøkelse av flerbrukshus fra
Karelen kan vi sammenlikne med materialet i Varanger for å argumentere for
eller mot Bratreins teorier om opprinnelse. Kanskje vi kan komme nærmere svaret
på hvor Varangerhuset opprinnelig kom fra?
 |
Detalj
av hus og Varangerhus type II, Skallelv. Foto: Monica Milch Gebhardt
|
Jeg
ønsker å reise til landsbyene øst for strekningen Kuusano – Suomussalmi. Det
vil si Oulanka, Kiestinki, Uhtua, Röhö og Vuokkiniemi som Bratrein nevner i sin
artikkel. På vedlagte kart vil det si området fra Kalevala – Muerzersky. Der
vil jeg dokumentere husenes beliggenhet, utseende, funksjonsmåte og
byggtekniske detaljer som kan være en kilde til kunnskap om våre “Varangerhus”.
