IFF stipend utdeles til Monica Milch Gebhardt for prosjekt ”Flerfunksjonshuset – et kulturminne og flerkulturelt objekt i den arktiske smeltedigelen”

Monica Milch Gebhardt (39) er samlingsrådgiver og fotograf ved Vadsø museum – Ruija kvenmuseum/Museumsenhetene i Finnmark. Hun har utdanning i kunst og kulturfag fra Universitet og en Master of Arts i fotografi fra Kent Institute of Art and Design, England. Hun har bred erfaring innen fagfeltet fotografi og har siden 2000 jobbet blant annet som freelancefotograf for private og bedriftskunder, med egne kunstprosjekter, på kunstakademiet i Trondheim og nå innen museumsbransjen. Siden 2011 har hun jobbet i Vadsø og Finnmark med dokumentasjon av de kulturhistoriske samlingene. Hun har holdt kurs i fotografering og bidratt med illustrasjonsbilder til flere museumshefter.

En beskrivelse av hva stipendet er tenkt brukt til.

Reiser du rundt i Nord Varanger i dag ser du at en stor del av bygningsmassen er bevart fra før krigen, noe som er unikt i Finnmarkssammenheng. Vi kan gjennom disse kulturminnene få overført kunnskap om tidligere levd liv og samfunnsutvikling. Øst Finnmark var på 1800 - tallet preget av stor etnisk variasjon, både samer, russere, kvener/finner og nordmenn levde sammen i nord. Flerbrukshusene som stammer fra denne perioden er en stor del av bygningsmassen i dag. Argumenter for flerbrukshus, altså hvor våningshuset og fjøset var knyttet sammen på ulike måter, er:
· Hardt klima, man ville ikke måtte gå ut for å fore dyra
· Mangel på tømmer. Varangerområdet er delvis i arktisk klimasone og har ingen skog. En felles vegg er lik en vegg spart.
Derfor ønsker vi spesielt å studere denne typen hus i en flerkulturell sammenheng.

Foto: Monica Milch Gebhardt

Foto: Monica Milch Gebhardt

Håvard Dahl Bratrein, professor ved Universitetet i Tromsø beskriver i sin artikkel ”Varangerhuset – en foreløpig presentasjon av en nordnorsk hustype med konsentrerte husfunksjoner” (Bratrein,1980) flerbrukshuset i Varanger.
Bratrein beskriver 4 hustyper som ”Varangerhus” og støtter seg hovedsakelig på materiale fra Tromsø museums dokumentasjon i 1973/74 og senere registrering av faste kulturminner (Niemi 1979). Varangerhusets opprinnelse blir diskutert og både den samiske ”Langhusgammen”, den norske ”Normannsgammen” og sist men ikke minst det karelsk - russiske felleshus blir pekt på som mulig opphav.

Karelen (finsk: Karjala) er et geografisk område som strekker seg fra de mest østlige og sørøstlige delene av Finland og østover gjennom republikken Karelia, mot det kontinentale Russland. I nord grenser Karelen mot Kvitsjøen og i sør mot Finskebukten.

Av disse 3 opphavsmulighetene er det karelsk -russiske felleshus det minst dokumenterte. Det argumenteres også for at det er det mest aktuelle pga de eldste husenes datering. Vi finner ”Varangerhus” type II ved Kolakysten og Petsamo/Petsjenga (K.Pohjakallio, 1929) og migrasjonsstrømmen dit rundt 1869-1876 kom fra det som i dag er russiske Karelen. I finske Nord Karelen kan vi notere oss at samtlige 4 ”Varangehus” og flere typer er registrert (Orfinskij 1972, Ullberg/Tavastjerna/Kekkonen 1929, Vuorela 1975).

Jeg ønsker derfor å gjøre en studiereise til russisk Karelen for å dokumentere felleshusene der. Ved å gjøre en systematisk undersøkelse av flerbrukshus fra Karelen kan vi sammenlikne med materialet i Varanger for å argumentere for eller mot Bratreins teorier om opprinnelse. Kanskje vi kan komme nærmere svaret på hvor Varangerhuset opprinnelig kom fra?

Detalj av hus og Varangerhus type II, Skallelv. Foto: Monica Milch Gebhardt

Jeg ønsker å reise til landsbyene øst for strekningen Kuusano – Suomussalmi. Det vil si Oulanka, Kiestinki, Uhtua, Röhö og Vuokkiniemi som Bratrein nevner i sin artikkel. På vedlagte kart vil det si området fra Kalevala – Muerzersky. Der vil jeg dokumentere husenes beliggenhet, utseende, funksjonsmåte og byggtekniske detaljer som kan være en kilde til kunnskap om våre “Varangerhus”.

Se fullstendig beskrivelse her